Foto:
Camilla Moe Rødven.Vamp i bredformat er bedre enn på «Senkveld»
ANMELDT AV VEGARD SMEVOLL
Ja, bedre enn på plate også, for det skjer utvilsomt noe med Haugesund-bandet i overgangen fra stue til hall.
Platene deres, med ganske todimensjonal folkrock på dialekt, finnes nå snart i en million eksemplarer i norske hjem, men det er på scenen at bandet virkelig har tatt landet med storm de siste 10-15 årene.
Nasjonalromantisk drøm av en gjestevokalist
Utvidet med Kringkastingsorkestret og en nasjonalromantisk drøm av en gjestevokalist i færøyske Eivør Pálsdóttir, er det akkurat sånn jeg ser for meg at de som skal selge landet ønsker at vi skal fremstå.
En overveldende dose klassiske instrumenter med vekt på strykere, et friskt og rocka hovedband og over tre tusen blide publikummere som har våget seg ut døra en mørk novemberkveld selv om kulda biter tak i mer enn bare nesetippen.
Bortgjemt i to hjørner i den store hallen kan vi skimte to svære scoreboard som for anledningen har fått kuttet strømmen også, liksom for å vise at her i landet går idrett og rock hånd i hånd.
Varm kveld med dyp bunn
At dette er en salgbar pakke på overflaten, sto likevel ikke i veien for at dette også ble en varm kveld med dyp bunn. Som da sjefsvamper med de lyse lokkene Øyvind Staveland introduserte «Til minne om», med tekst av Kolbein Falkeid; «en dag er alle her i kveld borte».
Om publikum ikke fikk kaffen i halsen, gjorde både introduksjon og fremføring av en låt Vamp sjelden spiller noe med et fredagsstemt publikum.
Turneens gjestevokalist Pálsdóttir høres litt mer ut som Gunnhild Sundli enn Sigúr Ros-vokalist Jónsi Birgisson, men hennes alveaktige artikulasjon gjør Vamp godt.
"Tir na Noir" løftet til nye høyder
Både da hun bar «St. Mandag» og «Et nytt land» nesten alene, da hun fikk synge sin egen låt «Nú brennur tú i mær» og da nest siste låt «Tir ná Noir» ble løftet til nye høyder.
Bortsett fra da en tilsynelatende overrasket del av forsamlingen klarte å både klappe og rope ihjel det første halvminuttet, har Vamps største slager aldri hørtes finere ut enn i Trondheim fredag kveld.
En skulle tro publikum hadde gaulet ifra seg under den litt kleine «Til havs, Sao Raphael» litt tidligere, en allsangvennlig låt som bød på etterlengtet «railling» for de som slet mest med å holde igjen festen langs stolradene i idrettshallen.
21 låter på 90 minutter
Det virket av og til som Vamp hadde det travelt med å gjøre unna de dempede fredagspliktene selv også. 21 låter på én og en halv time er mange.
Selv om fire vokalister med hvert sitt uttrykk skapte god dynamikk, savnet jeg at de dro ut låtene sine og utnyttet potensialet i det største oppmøtet jeg har sett på en konsertscene noen gang.
Innimellom skinte noen mer enn de andre 56, og spesielt i signaturlåta «Tir ná Noir» gjør ny hovedvokalist Paul Hansen Vamp bedre.
30-åringen ser mindre plaget ut enn den åtte år eldre forgjengeren Vidar Johnsen. Han fremstår med større ro, virker mindre vovet, har litt renere porer og en klarere stemme med ekstra tvist i en pen klang.
Hvis Vamp blir bedre i sin største ballade, mister de også en del i sin største rocklåt. «Månemannen» var Vidar Johnsens, i Trondheim Spektrum fredag kveld ble den hele salens og Visit Norways våte drøm.
Via
ADRESSA.NO.
